Lav energitilgjengelighet gir dårligere prestasjoner og flere skader
Skrevet av: Jorunn Sundgot-Borgen, Monica Klungland Torstveit, Therese Fostervold Mathisen, Anne Marte Pensgaard
Nye retningslinjer for syndromet relativ energimangel i idrett (REDs)
Risikoidretter
Spesielt utøvere som deltar i vektsensitive idretter, ansees å ha økt risiko for å utvikle relativ energimangel. Dette er idretter der lav kroppsvekt kan gi en prestasjonsfordel (for eksempel i idretter der styrke–vekt-forholdet er viktig for prestasjon, som skihopping og bryting), idretter som krever et høyt energiforbruk (for eksempel utholdenhetsidretter, som langdistanseløp, langrenn og sykling) eller idretter hvor utøveren blir bedømt på estetisk utførelse (for eksempel turn, dans eller rytmisk gymnastikk). Forekomsten av symptomer hos kvinnelige utøvere varierer mellom 23 og 80 % og hos mannlige utøvere mellom 15 og 70 %, avhengig av hvilken særidrett som er undersøkt, og hvilken metode som er anvendt (1). Unge utøvere som trenger ekstra energi for vekst og utvikling, krever spesiell oppmerksomhet (1, 3).
Forebyggende tiltak, diagnostisering og behandling
Det er utviklet egne retningslinjer om forebygging som fokuserer både på primærforebyggende strategier for å redusere utviklingen av energimangel, som økt kunnskap om syndromet og redusert fokus på måling av kroppssammensetning (3), sekundærforebyggende strategier, som tidlig identifisering av symptomer for å hindre mer alvorlige utfall, samt tertiærforebyggende strategier i form av behandling av energimangelen (4). Det er viktig at idrettsmedisinere utelukker differensialdiagnoser i forbindelse med den kliniske undersøkelsen av en utøver som viser tegn og symptomer på dette. For å hjelpe klinikere som ivaretar utøvere, er det utviklet et instrument (IOC REDs Clinical Assessment Tool, IOC REDs CAT2) som gir en praktisk klinisk tilnærming til å diagnostisere REDs (5). Hjørnesteinen i behandlingen av relativ energimangel er å reversere lav energitilgjengelighet ved å øke energiinntaket gjennom kostholdstiltak og potensielt redusere energiforbruket gjennom treningsmodifikasjoner.
Kilder
1 – Mountjoy M, Ackerman KE, Bailey DM et al. The 2023 International Olympic Committee’s (IOC) consensus statement on Relative Energy Deficiency in Sports (REDs). Br J Sports Med 2023; 57: 1073–98. [CrossRef]
2 – Pensgaard AM, Sundgot-Borgen J, Edwards C et al.Intersection of mental health issues and Relative Energy Deficiency in Sport (REDs): a narrative review by a subgroup of the IOC consensus on REDs.Br J Sports Med 2023; 57: 1127–35. [PubMed][CrossRef]
3 – Mathisen TF, Ackland T, Burke LM et al.Best practice recommendations for body composition considerations in sport to reduce health and performance risks: a critical review, original survey and expert opinion by a subgroup of the IOC consensus on Relative Energy Deficiency in Sport (REDs).Br J Sports Med 2023; 57: 1148–58. [PubMed][CrossRef]
4 – Torstveit MK, Ackerman KE, Constantini N et al.Primary, secondary and tertiary prevention of Relative Energy Deficiency in Sport (REDs): a narrative review by a subgroup of the IOC consensus on REDs.Br J Sports Med 2023; 57: 1119–26. [PubMed][CrossRef]
5 – Stellingwerff T, Mountjoy M, McCluskey WT et al.Review of the scientific rationale, development and validation of the International Olympic Committee Relative Energy Deficiency in Sport Clinical Assessment Tool: V.2 (IOC REDs CAT2)-by a subgroup of the IOC consensus on REDs.Br J Sports Med 2023; 57: 1109–18. [PubMed][CrossRef]