Dette bør du vite om syndromet som rammer mange unge idrettsutøvere
For mor Hanne Hjelbak ble det en øyeåpner da sønnen fikk beskjed om at han hadde beinskjørhet som 17-åring.
Burde fått i seg mer karbohydrater
Hjemme hadde det alltid vært fokus på et godt og næringsrikt kosthold. Mor Hanne Hjelbak var opptatt av rene råvarer og et balansert kosthold med næringstett mat.
Men som 16-åring begynte skadene å komme. Han fikk stressreaksjon og tretthetsbrudd både i legg og rygg, og skadene kom bare tilbake når han tok opp treningen igjen.
En DXA-scan på Idrettens helsesenter skulle gi familien overraskende svar. Iver hadde lav bentetthet og hadde mange tegn på syndromet REDs.
– For meg var det en øyeåpner. Han spiste jo veldig mye, så jeg følte meg trygg på at han fikk i seg nok. Men da jeg fikk denne beskjeden, så kom det med én gang over meg en slags dårlig samvittighet. Hva var det jeg hadde oversett her? forteller Hanne.
Familien fortalte først sin historie på nrk.no tidligere i vinter. Hanne ser i ettertid at det var spesielt én ting de hadde hatt for lite av hjemme.
– Han hadde tydeligvis et stort behov for kalorier, gjerne i form av raske karbohydrater. Det må jeg innrømme at jeg hadde oversett i kostholdet hans.
Et syndrom med ulike virkninger på kroppen
Christian Johnston er klinisk ernæringsfysiolog ved Idrettens helsesenter og møtte Iver da han kom til undersøkelse der.
Han har møtt mange ungdommer som Iver den siste tiden, og de har ofte mange likhetstrekk.
– Det trenger ikke å være spiseforstyrrelser eller ernæringsrelaterte sykdommer eller allergier. Veldig ofte er det snakk om unge, ambisiøse idrettsutøvere som trener hardt og er opptatt av å spise sunt og være sunne, men som ikke helt forstår hvor mye energi de egentlig trenger, sier han og legger til:
– Kanskje har de lite tid i hverdagen og rekker ikke helt å spise så mye som de faktisk trenger.
Johnston beskriver REDs som et syndrom med mange ulike virkninger på kroppen.
De kan være diffuse og variere veldig fra person til person.
– Hvis man har en høy treningsbelastning og et høyt energibehov som ikke blir dekket av energi fra mat, kan det skape problemer for en kropp i vekst.
Både i individuelle idretter og lagidretter
Han nevner dårligere treningsutbytte og prestasjon, hyppigere skader og sykdom, men også nedsatt produksjon av kjønnshormoner og lavere bentetthet.
Også på WANG Toppidrett kjenner de godt igjen disse historiene.
Stine Østvold Aamodt er prosjektleder for Helhetlig helse på WANG og ser ungdom med REDs i mange forskjellige idretter.
Ikke bare i estetiske og vektklasseidretter, som man tidligere har vært mest oppmerksom på.
– Vi ser det også i en del utholdenhetsidretter og etter hvert også i lagidretter i større grad. Vi opplever at mange kan gå seg litt vill i detaljene og glemme helheten, sier Aamodt.
Aktive ungdommer trenger mer mat enn du tror
Men hvor mye skal egentlig en ungdom i vekst, som kanskje trener to økter om dagen, spise?
Ernæringsfysiologen mener det enkleste man kan si, er at det er mer enn de fleste tror.
– Det er vanskelig å si noe konkret, fordi det varierer veldig og kommer an på kroppsstørrelse og hvordan man trener. Men når det gjelder en idrettsutøver i vekst – noe som krever veldig mye energi – er det vanskelig å få i seg for mye.
Kritikk mot sukkerfokus
I etterkant av NRK-artikkelen kom det en del kritikk rundt fokuset på sukker og godteri. Både Iver og Niels, som NRK også skrev om, la inn dessert, is og godteri i hverdagen som en del av kostholdsendringen.
– Det er jo ikke sukker og godteri som er poenget her, og det har det aldri vært. Det er heller ikke det vi snakker med utøverne om. Det handler om å ha et avslappet nok forhold til mat og kunnskapen til å forstå at man kan unne seg lørdagsgodt – og kan unne seg snacks på hverdager også. I tillegg til den vanlige, sunne maten, sier Johnston.
Karbohydrater er viktigere enn mange tror
Han merker at både utøvere, trenere og foreldre er preget av diskusjonen i samfunnet. Karbohydrater blir ofte sett på som noe litt skummelt.
– For de fleste unge utøvere er karbohydrater mye viktigere enn det mange tror. Det er veldig mye fokus på protein for tiden, men for de fleste idrettsutøvere er det egentlig karbohydrater de burde fokusere på. Det er det de får i seg for lite av, mener Johnston.
Når han behandler utøverne ved Idrettens helsesenter, jobber han spesifikt med at de skal få i seg karbohydrater under treningsøktene.
– Vi anbefaler dem å få i seg karbohydrater i form av sportsdrikk eller vanlig husholdningssaft under trening. Det vi ser, er at det ikke bare påvirker prestasjonen positivt – det kan også potensielt virke inn på beinvevet. Det gir en positiv effekt fordi kroppen brytes ned mindre under økta. Det kan potensielt senke risikoen for skader, men også sørge for at de får i seg det de trenger.
– Så lenge man har et fornuftig kosthold og spiser vanlig, normalt sunn mat, så er det nesten slik at jo mer, jo bedre.
Har ungdommen din disse symptomene?
Hva skal du som foresatt eller trener følge med på hvis du er bekymret for om idrettsungdommen din får i seg nok energi?
Ekspertene nevner disse symptomene som vanlige hos en utøver som har utviklet REDs:
-
Humørsvingninger
-
Mer sliten enn vanlig
-
Hyppigere syk eller skadet
-
Menstruasjonsforstyrrelser
-
Fravær av morgenereksjon
– Noen forteller også at de ofte er støle, og at det liksom ikke går helt over, sier Aamodt og legger til:
– Ett av disse symptomene alene er ikke nok til å være bekymret for REDs, men dersom det er en kombinasjon av flere av dem, kan det være verdt å ta en sjekk.
Artikkelen er produsert og finansiert av Norges idrettshøgskole
Norges idrettshøgskole er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.
